Fare for overgrep av barn på nett.

Har du lagt ut bilder av barna dine på nett? Har barnehagen lagt ut bilder av baret/barna dine på nett? Du bør tenke over om du ønsker dette... Kjenner du til at det er en fare for at bildene som ligger på nett kan bli misbrukt? At barnet ditt kan bli utsatt for overgrep på nett.

Podkasten i linken her omhandler akkurat dette temaet:

Fare for overgrep på nett - lydfil; klikk på linken

Fare for misbruk av barn på internett

Dataspill i barnehagen

Det finnes mange spill for barn som kombinerer læring og underholdning. Disse kan etter min mening, og erfaring fint benyttes i barnehagen.

Ekspempler på slike spill er Josefine, og Labbe langøre. Disse er svært populære spill blandt barn, og er en del av vår tids barnekultur.

Barna kan tilegne seg mye nyttig kunnskap og erfaring ved bruk av disse spillene. I tillegg til at de ved å bruke et Josefinespill med fokus på bokstaver lærer seg noe om bokstaver og skriving, lærer de også sosiale egenskaper som å vente på tur, samarbeide, konsentrasjon om èn ting om gangen, samt tilegner seg kunnskap om nye begreper. Barna kan også bruke PC- en til å søke informasjon om et emne barnehagen jobber med, eller som interesserer barnet. I dataspillene får barna umiddelbar respons, og vil etterhvert som de blir kjent med spillene kunne oppleve mestring.

Siden IKT er en så stor og viktig del av hverdagen i skolen og arbeidslivet mener jeg det er på sin plass at barna også i barnehagen får tilpassede utfordringer og opplæring i bruk av digitale verktøy.

Storebror ser deg

I dagbladet.no leser jeg artikkelen; Storebror ser deg. Artikkelen tar for seg Datalagringsdirektivet, som er et EU-direktiv 2006/24.

Tidligere målrettede overvåkninger satt i gang av politiet, mot enkeltpersoner eller grupper som mistenkes, vil etter EU-direktivet gjelde hele det norske folk. (Kilde: Datatilsynets personvernrapport 2007) Direktivet innebærer langtidslagring av opplysninger om hvem alle snakker med på fasttelefon, mobiltelefon, Ip-telefon, hvor lenge de snakker, hvor partene befinner seg og når samtalen finner sted. I tillegg lagres opplysninger om hvem folk sender om mottar e-post fra, og når de er tilkoblet internett. Opplysningene lagres i minimum 6 måneder, maks 2 år!

Det er stor uenighet vedrørende en slik overvåking. Mange mener dette er brudd på personvernet!

Hva vil vi? Den "vanlige Norske mann i gata"? Ønsker vi å bli fulgt med, som en annen mistenkt, i den digitale hverdagen vår? Vil vi være/føle oss tryggere med hensyn til blandt annet misbruk av bilder på nett dersom vi vet at alle blir overvåket?

Min mening er at nei, de som misbruker bilder og foretar seg ulovligheter på nett, endrer raskt sine metoder for å unngå regelverk og overvåkning. De tilpasser seg systemet, og finner stadig nye metoder for å unngå loven og det å bli tatt. Dermed er det vi uskyldige som egentlig blir overvåket mest.

Målet med direktivet er å bekjempe kriminalitet og terrorisme, et fornuftig mål, men behøver vi alle full overvåkning?

Misbruk av foto på nett

Mange foreldre som legger ut profilen sin på nettsteder, legger gjerne med bilder av egne barn.

Som foreldre er det viktig at en er klar over faren ved at en "mister" kontrollen over bildet. Potensielle overgripere kan kopiere og misbruke selv de mest uskyldige sommerbider og familiebilder. Et hyggelig sommerbilde kan manipuleres og bli satt inn i en serie av overgrepsbilder på et annet nettsted. Som foreldre børe en derfor være kritisk til hvilke bilder en legger av barna sine slik at alle kan se dem.

Barneombudet har sterke meninger om barnebilder på voksne nettsteder, og anbefaler på det sterkeste at voksne er forsiktig med å legge ut bilder av egne og andres barn. De sier samtidig at de anbefaler undom og barn om ikke å legge ut bilder av seg selv i det hele tatt. Så da er mitt spørsmål i forhold til min refleksjon over disse ord; vil vi egentlig ha bilder av barna våre tilgjengelig på nett? Når en vet at en ikke har 100% kontroll over de bilder som er lagt ut, og der faktisk finnes en risiko ved å samtykke til at feks. barnehagen kan legge ut bilder av barna på nett. Dette er noe både foreldre og ansatte bør tenke nøye over.

I en artikkel fra Dagsavisen.no, 10.mats 2008 er det satt fokus på frykten for at barnehagebilder skal bli misbrukt på pedofile nettsteder. Det er høgskolelektor Nina Bølgan som sier dette. Både kripos, utdanningsforbundet og Nina Bølgan er klar på at det er ulovlig for barnehagen å publisere bilder av barna uten foreldrenes samtykke. En generell erklæring på at foreldrene godkjenner fotografering av barna holder ikke, foreldrene må samtykke til selve publiseringen også.

Rådgiver i Redd Barna, Zoe Øiestad kan personlig ikke forstå at barnehager har behov for å lage bildegallerier for publisering.

I Danmark er det innført fotoforbud i barnehager. Besøkende foreldre får kun lov å ta bilder av egne barn. I svømmehaller og badeland er det dessuten totalforbud mot fotografering og bruk av mobiltelefoner.

John Ståle Stamnes i Kripos advarer imidlertid mot pedofilihysteriet. Til tross for en god del bildemisbruk på nett mener han at en ikke må la være å legge ut bilder. Det meste av bilder er jo flotte bilder. Hans anbefaling er å passordbeskytte seg for uvedkommende, samt bruke så lav oppløsning som mulig på bildene. Da blir de vanskeligere å manipulere.

IKT - modernisering og krav om kunnskap

IKT er et sentralt begrep når det moderne samfunnet skal beskrives, og dukker stadig oftere opp i samfunnsdebatten, i offentlige utredninger og i faglitteraturen. Den nye teknologien har skapt andre betingelser for barns oppvekst og utvikling, og vil nok fortsette å gjøre det i raskt tempo. Kan IKT i barnehagen heve barnas sosiale kompetanse gi dem fellesskap og glede, samt kunnskaper om lek?

IKT er uten tvil kommet for å bli, og mulighetene for å bruke dette verktøyet i ulike sammenhenger, og med ulike mål, er store. Det er viktig at en som ansatt bruker tid, både på å finne frem til mål med arbeidet med digitale verktøy og til å lære seg å bruke dem.

Forutsetningen for at bruk av IKT i barnehagen skal bli vellykket er at pesonalet i barnehagen og studenter i førskolelærerutdanningen får god opplæring som gjør dem i stand til å arbeide pedagogisk med de digitale verktøyene sammen med barna.

Jeg har selv erfart hvor nyttig enkelte spill kan gi barna rikelig med kunnskap av forskjellig art. I tillegg lærer barna raskt hvordan de kan benytte seg av digitale verktøy for å tilegne seg mer kunnskap.

Jeg mener det er viktig at også barna i barnehagen får ta i bruk IKT. Vi lever i et digitalt samfull, og det er viktig at barna så tidlig som mulig får ta i bruk ulike digitale verktøy, og oppleve dette som interessant og morsomt, samt motivere til å lære mer om denne bruken.

Bilder med uønsket informasjon

Det har ved noen tilfeller vært sett i media at Datatilsynet har oppdaget bilder av barn publisert sammen med fullt navn. Det kan sikkert være mange årsaker til dette, og en av dem kan vel være at den som har lagt ut informasjonen ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om lovverket rundt publiseringen. Datatilsynet ønsker derfor å gjøre våde kommuner, skoler og foresatte oppmerksomme på at slik publisering reiser flere problemstillinger.

I verste fall kan slik offentliggjøring føre til uønsket kontakt overfor barna, slik som at opplysningene vekker oppmerksomhet hos personer som ikke skal ha kunnskap om barnets bosted.

I Norges offentlige utredning fra 1997 nr 19; "et bedre personvern" kan man finne dokumentasjon over retningslinjer om normer for behandling av personopplysninger, og hvordan man kan gå fram dersom en vil publisere bilder og/eller informasjon om en person.

Hva gjør man så dersom man finner uønsket informasjon, slik som foto, om seg selv eller ens barn?

1. Ta kontakt med den/de som er har publisert informasjonen/foto e.l. og be dem fjerne dette så snart som mulig.

2. Snakk med internettleverandøren og be dem fjerne det uønskede innholdet.

3. Politianmeldelse - dersom bildene inneholder svært personlig/sensitive opplysninger kan en kontakte politiet for å få dette fjernet umiddelbart. I tillegg kan en kontakte den/de ansvarlige. Dette alternativet brukes sjelden, og mest i ekstreme tilfeller der informasjonen er svært alvorlig.

4. Kontakt Datatilsynet. De kan hjelpe deg både med enkeltsaker og med å ta ut samlet saksliste mot informasjonsleverandøren.

I forhold til bilder som barnehagen legger ut, er det viktig at de som tar bildene/ distribuerer dem, ser til at bildene ikke på noen måte er støtende for barnet/foreldrene eller gir unødig og sensitiv informasjon. I min søken på nett har jeg sett en del barnehagebilder jeg selv anser som uheldige. Det kan være barn som griser svært med maten, leie barn som gråter og barn, som for meg, virker for lettkledd.

Jeg synes en god regel må være at bildene skal være av en sånn karakter at en tenker at foreldrene kan smile å være stolt av barnet sitt når de ser dem!

"Eieren av et bilde"?

I dag var jeg i diskusjon med en frilanser fotograf samt en advokatfullmektig. Diskusjonen var selvfølgelig foto og publisering av foto.

Jeg stillte følgende spørmål til fotografen; hvem er det som eier og bestemmer over bilder en gir samtykke til blir tatt? Svaret jeg fikk var, at dersom han informerer at han er frilansfotograf, og får samtykke av en person til å ta et bilde for publisering, er det han som bestemmer over bildet. Dersom noen ved en senere anledning ønsker å bruke bildet i en annen sammenheng,og ber ham om det, kan han han uten problemer gi dem rett til det. Advokatfullmektigen nikket samtykkende.

Jeg satte dette raskt i sammenheng med de samtykker som blir gitt i barnehagen. Når forldrene gir samtykke til å ta samt publisere bilder av barna deres, kan barnehagen da uten å bryte loven gi bilder av barna videre til andre foreldre feks. på en CD? Svaret var entydig ja, både fra frilansfotografen og advokatfullmektigen.

Det er med andre ord viktig at foreldre får all informasjon om hva et slikt samtykke egentlig innebærer før de skriver under denne. Mine erfaringer med dette er at foreldre egentlig ikke får tilstrekkelig informasjon, og i de fleste tilfeller svært lite informasjon. I min barnehage legges samtykke til fotografering i et felles dokument som også inneholder andre samtykker, utformet av barnehagen. Slike ting blir ofte lagt i barnets hylle, og forldrene tar det da hjem for underskrift og tilbakelevering i barnehagen.

Barnehagelovens bestemmelser stiller krav til samhandling med barnets hjem. I følge kunnskapsdepartgementet trekker dette i retning av at foresatte må gis anledning til å reservere seg mot all bruk av både fotografering og videoopptak i barnehagen. Det må også kunne bare mulig for foreldre, i samtykkeerklæringen å kunne skille mellom;

1) Videoopptak og foto
2) Bruk av video/foto for intern bruk i barnehagen og eventuelt til bruk av foto på lukket nettsted.
3) Bruk av video/foto for ekstern bruk som offentliggjøring i aviser, fjernsynsreportasjer og lignende.

Det er anbefalt å innhente samtykke fra gang til gang dersom det skal fotograferes/filmes for å studere som en del av et pedagogisk opplegg, til bruk i undervisningsøyemed og lignende.

Der det foreligger samtykke til å publisere bilder av barna, er det altså den som tar bildene, altså barnehagen som har opphavsrett til bildene, og bestemmer følgelig over dem. Opphavsretten har tre vernelinjer, der eieren av verket mister litt av kontrollen for hver linje som kryssees. Så lenge et foto/ video ikke er offentliggjort har eier full kontroll. Etter offentliggjøring mister en litt av denne kontrollen, og ved utgivelse gir man fra seg enda mer.

Barnehagen kan utlevere CD med bilder av barna til foreldrene dersom de foresatte til barna på fotografiene har gitt sitt samtykke til at bildene distribueres slik, med den risiko dette innebærer.

Barnehagens hjemmeside

I temahefte om ikt i barnehagen leser jeg;

Stadig flere barnehager bruker Internett som en kommunikasjonskanal
mellom barnehagen og omverdenen. Når barnehagen
«går på nett» krever det kunnskap om hva personalet har lov å gjøre
med foto og annen informasjon fra barnehagen, hvilke etiske regler
som gjelder for bruk av Internett, å vurdere om en kilde på nettet er
trygg og vite hva personalet må gjøre dersom de uforvarende kommer
over nettsider som viser seksuelle overgrep mot barn.

I forkant av denne bloggen har jeg vært og sett på en del forskjellige hjemmesider til barnehager rundt om i Norge. Mange av dem er svært gode, og gir mye informasjon om barnehagen, de ansatte, antall plasser og aldersgrupper, visjoner og mål.

Noen barnehager har også bilder fra barnehagen som viser barna i forskjellige aktiviteter som lå tilgjengelig for alle besøkende på siden.

Noen få av de barnehagene jeg var innom hadde imidlertid passorbelagt noen områder på hjemmesiden. På disse hjemmesidene var der innlogging for foreldre og ansatte. Det var ingen bilder av barna, bare informasjon om barnehagen, dens drift og visjoner. Samtykkeerklæring må imidlertid også her foreligge i og med at alle foreldrene får tilgang til bildene av samtlige barn.

Dette virket på meg som en bra ordning, og mye sikrere i forhold til å ha en viss kontroll over bildene. Bildene blir offentliggjort og krever samtykke fra foreldrene, men er samtidig ikke tilgjengelig for hvem som helst, bare de som har tilgang til siden.

I min barnehage ligger all informasjon samt bilder fra barnehagen tilgjengelig for alle som er innom siden. Siden har fungert bra, og vært svært godt mottatt fra både foreldre og ansatte. Her har allt fra årsplan, turplanlegging, visjoner, beskjeder, bilder osv blitt lagt. Foreldre har også kunnet ta kontakt med personalet via en link. Ett minus her er at det faktisk ikke er alle som har tilgang til data, eller de har ikke kunnskap til å benytte seg av denne teknologien. Jeg har selv vært der for et par år siden. Jeg satt da hjemme og ventet på skolerute, timeplan osv fra skolen til min eldste datter. Etter en måneds tid tok jeg kontakt med skolen og fikk da beskjed at all informasjon lå på skolens side. Det ble skikkelig vanskelig siden jeg på den tiden hadde en periode jeg var fri for datamaskin og internett-tilgang. Så er det slik i dagens samfunn? Tar vi alle det for gitt at enhver har tilgang til internett samt kunnskap nok til å benytte seg maksimalt av denne teknologien?

Det positive med det å kunne publisere bilder fra barnehagen er at mange foreldre på en enkel måte kan ta del i en bit av barnas hverdag. Bildene som publiseres må ikke være støtende for noen, og må ikke inneholde sensitiv informasjon om det enkelte barn. De fleste foreldre jeg har snakket med synes det er positivt å kunne følge barnas hverdag på denne måten, og synes det blir tatt mange fine bilder av deres håpefulle.

Det negative, at en kan miste kontroll over bildet til en tredje person som igjen kan manipulere og bruke bildet i en uheldig sammenheng som ikke er bra verken for barnet eller foreldrene. Jeg har i min søken til og med sett eksempler der barnehagene har bestemt at foreldre kun får ta bilder av sitt eget barn i barnehagen, og ikke i samhandling/lek med andre barn.

Det er av stor viktighet at foreldrene, før de skriver under samtykke får tilstrekkelig informasjon om hva som ligger i samtykket. Videre bør det gis god tid til å reflektere om dette er noe de ønsker, samt kunne få svar på det de måtte ha av spørsmål rundt dette tema.

Som ansatt i en barnehage som publiserer bilder er det viktig at vi har den kompetanse og kunnskap vedrørende sikkerhet og loverket rundt. Datatilsynet har utarbeidet retningslinjer for når og hvilke opplysninger som kan utleveres.

Bilder i barnehagen

Barnehagen har mange aktiviteter, og tar mange fine bilder av barna i lek og moro. Det kan være morsomt for både barna selv, og de voksne å kunne gå inn på barnehagens side å se på disse. Det er imidlertid viktig at forledrene samtykker i at barnehagen kan legge ut bilder av barna på denne måten. Det skal for eksempel ikke kommenteres med fullt navn, fødselsnummer osv.

Datatilsynet likestiller publisering av bilder med publisering av personopplysninger. Det skilles imidlertid mellom situasjonsbilder og portrettbilder i Datatilsynet sine forskrifter.

Situasjonsbilder - altså bilder der selve aktiviteten er i fokus.
Eksempler på dette kan være f.eks. 17.mai-tog, annet arrangement eller forestilling. Bildene kan offentliggjøres uten samtykke, så lenge de ikke finnes krenkende mot noen av deltakerne på bildet.

Portrettbilder - bilder der hovedformålet er å avbilde en eller flere bestemte personer. Hovedregelen er da at det skal innehentes samtykke fra alle de som er avbildet (og også deres foresatte, hvis det dreier seg om barn under 15 år). Klassebilder havner i kategorien portrettbilder.

Les mer under Datatilsynets seksjon om Skole og barnehage.

I min barnehage har alle foreldre skrevet under samtykke til at det kan tas bilder av barna deres, og at disse kan legges ut på barnehagens hjemmeside, samt informasjonstavla som er hengt opp i garderoben. Barnehagen får således gitt informasjon med bilder fra barnas hverdag til mange mottakere samtidig. Dersom noen av foreldrene ikke samtykker i publisering av bilder av deres barn, må de ansatte i barnehagen se til at dette blir overholdt.

Dersom barnehagen filmer eller fotograferer dagligdagse gjøremål for å studere samspillet mellom barn og voksne, er dette verken melde- eller konsesjonspliktig. Bilder som blir tatt for å henge i klasserommet er heller ikke problematisk i så måte, men krever samtykke dersom dette skal leveres ut til foreldrene.

Det er viktig at personale i barnehagen har kompetanse og kunnskap nok i forhold til personvern, og at publisering av bilder er likestillt med personopplysninger forøvrig.